En tanke
Tenk om noe skulle skje med en av dine beste venner.
Noe som gjorde at du aldri mer ville få se de igjen
Tenk hvis den vennen aldri fikk vite at virkelig var glad i den, at du brydde deg eller at du satt pris på den.
Tenk hvis det siste du sa til den var “jeg vil aldri snakke med deg igjen” bare på grunn av en ørliten krangel.
Tenk på hvordan det ville føles….
Alle trenger å høre at folk bryr seg,
At de støtter deg opp, og at de blir satt pris på av sine venner.
Å si til noen at du er glad i dem gjør ingen skade verken for deg eller den personen som får høre det.
Det har en motsatt virkning.
Du føler en glede i hjertet og den kan holde deg oppe i vanskelige tider.
Bruk derfor tid på dine venner.
La de få vite atter en gang at du bryr deg
At du er glad i dem og at du alltid vil være der for dem.
Man kan aldri få hørt det for ofte.
Derfor vil jeg si deg igjen:
Jeg er glad i deg min venn , jeg bryr meg virkelig om deg..
Jeg fant to støvete smil på min vei.
De lå der ganske alene.
Jeg plukket de opp og tok de med hjem.
Pusset de blanke å rene.
Det ene smilet gir jeg til deg,
Håper det gir deg lykke.
Det andre beholder jeg selv,
Det er mitt eneste smykke.
Tro ikke alt hva du hører.
Si ikke alt hva du vet.
Da sparer du mange bører,
På sinn og samvittighet
Du er ikke tilfeldig.
Livet behøver deg.
Uten deg ville det mangle noe i skapelsen
som intet annet kunne erstatte.
Det er det som gir deg verdighet,
at hele skapelsen vil savne deg.
Stjernene og solen og månen,
trærne og fuglene og jorden - alt
i universet ville merke at en liten plass
var ledig som kun kunne fylles av deg.
Dette gir deg en kolossal glede,
en bevissthet om at du er forbundet med alt i eksistensen,
og at skapelsen bekymrer seg om deg.
Når du engang er ren og klar,
vil du oppleve en kolossal kjærlighet
der strømmer til deg fra alle dimensjoner.
Der kom en engel,
Blidt dalte hun ned fra skyene
Landet ved min side
Så blid var hennes stemme
At jeg holdt pusten mens hun talte
For å høre hvert et ord
Så dyp var hennes favn
At jeg nesten forsvant i den
Da jeg gav henne en klem
Så klinget en latter
Så smittende var den å lytte til
At jeg selv måtte le
Der kom en engel -
Og trygghet var hennes navn
Og hun ble min venn